Reservekapitalsystemet DEL 1

En viktig lettleselig artikkel om hvordan dagens globale pengesystem fungerer, på norsk! :)

RESERVEKAPITALSYSTEMET ØKONOMI
… kommer fra ordet Oikos – som betyr hus, husholdning og jorden vår,
og fra ordet Nomos – som betyr ledelse eller forvaltning.
Økonomi defineres i lærebøkene som læren om;æ

«Å utnytte de tilgjengelige ressurser på best mulig måte
for å tilfredsstille menneskelige behov»

Økonomi er læren om produksjon og fordeling av knappe ressurser slik at de menneskelige behov tilfredsstilles på en best mulig måte. Til tross for at økonomi per definisjon ikke handler om penger, så erfarer man daglig at det i økonomien nettopp er penger det handler om. Penger har i seg selv ingen nytteverdi men fungerer som byttemiddel, enten som et allment akseptert og historisk byttemiddel som sølv og gull, eller som et lovbestemt gyldig byttemiddel definert av et lands myndigheter slik vi hovedsaklig kjenner til pengebegrepet i dag – som ulike valutaer. Økonomien er delt i to; finansøkonomi og realøkonomi. Finansøkonomien dreier seg om penger, aksjer, derivater, gjeldsbrev, obligasjoner etc., som i neste omgang benyttes til å skaffe seg kontroll over varer, ressurser, tjenester etc. fra den “ekte” økonomien, den såkalte realøkonomien.

Den globale finansøkonomien (pengene) kontrolleres av de store private verdensomspennende bankene som, via sine multinasjonale stråselskaper innen alle markedssegment i realøkonomien, benyttes til å kjøpe opp selskaper for på den måten å øke sin markedsmakt og sin kontroll over verdens realverdier og ressurser. Finansmarkedet er på ingen måte et fritt market og manipuleres nå mer og mer åpenlyst etter hvert som finanskrisen skrider frem.

Med de regulerende myndigheters velsignelse legges forholdene til rette for videre manipulasjonen i et desperat forsøk på å forhindre at det feilslåtte, kyniske og fiktive gjeldsbaserte sentralbankstyrte pengesystemet bryter fullstendig sammen. Verdens maktelite (bankierene) hadde ved innføringen av det private sentralbanksystemet i 1913 (fullbyrdet i 1971) aldri noen intensjon om “å utnytte de tilgjengelige ressurser på best mulig måte for å tilfredsstille menneskelige behov”, men snarere å benytte sin manipulative kontroll over finansøkonomien (samfunnets pengemengde) til å utarme nasjoner og befolkning ved stadig å øke sin kontroll og sitt eierskap over verdens ressurser/realverdier. Globaliseringen handler i all sin enkelhet om å overføre stadig mer av verdens realverdier i hendene til en liten bankelite som ønsker totalt verdensherredømme – redskapet de har til rådighet er retten til å skape penger via det private globale gjeldsbaserte sentralbankstyrte pengesystemet og deretter å benytte den makten dette gir til å utvide sin kontroll over verdens realøkonomi.

“Let me issue and control a nation’s money and I care not who writes the laws.”
Mayer Amschel Rothschild, 1790

Det er i denne forbindelse interessant å forstå hva penger egentlig er, og hvor de kommer fra. Folk flest tror feilaktig at myndighetene skaper dem i seddelpressen. Under dagens sentralbankstyrte pengeregime skapes penger ut av gjeld idet hver eneste krone tilføres økonomien ved låneopptak fra utlånsinstitusjoner/banker. Pengene skapes rett ut av løse luften i det øyeblikket lånebeløpet krediteres lånetakers konto. Rentene skapes imidlertid ikke i denne utlånsprosessen, men forventes likevel innbetalt i tillegg til lånet. Samfunnet skylder altså mer (lån + renter) enn det som er skapt (lån). Når gjelden ikke kan betjenes overtar utlånsinstitusjonene realverdiene (hus, eiendom etc.) som var lagt inn som sikkerhet for lånet, og realverdioverføringssystemet fungerer slik det er ment å fungere.

Sentralbanksystemet er bygget på et “reservekapitalsystem” som fungerer slik; Staten utsteder en statsobligasjon som leveres sentralbanken. Denne bokfører sentralbanken som egenkapital og danner således grunnlag for utlån til landets øvrige banker. Når en bank låner 1 000 000,- fra
sentralbanken er det oftest for å låne disse pengene videre ut til sine kunder til en høyere rente. Sentralbanken bestemmer hvor mye en bank må ha i reservekapital (innskudd/egenkapital) i forhold til utlånsmengden. Hvis reservekapitalskravet er 10% betyr det at en bank som låner 1 000 000,-. fra sentralbanken deretter kan låne ut 900.000,- og holde 10% (100.000,-) tilbake som reservekapital. Det interessante er bokføringsmekanismen som i praksis gjør er at det ikke er de samme 900.000,-som er lånt fra sentralbanken som i neste omgang lånes ut. De 900.000,- som lånes ut eksisterer ikke før i det øyeblikket en lånetaker får dem kreditert på sin konto. Pengene skapes ut av løse luften i utlånsprosessen. De 900.000,- som lånes ut, brukes deretter av lånetaker i finans- eller realøkonomien, for tilslutt å finne veien tilbake til banksystemet som innskudd utført av mottaker av pengene. Dette innskuddet på 900.000,- danner således grunnlag for utlån av nye 810.000,- (10% av 900.000,- altså 90.000,- holdes tilbake som reservekapital) i nyskapte penger. Et lån fra sentralbanken på en million genererer gjennom reservekapitalssystemet (ved 10% reservekapitalskrav) til sammen 10 millioner på sin vandring gjennom bankvesenet i form av nye lån (nye penger).

Innskudd (lån fra forrige runde) og utlån balanseres i bokføringsprosessen mens banken “sikrer” systemet ved å ha innskudd (reservekapital) tilsvarende 10% av kundenes innskudd. Et av problemene en bank i dagens reservekapitalsystem kan komme ut for er en såkalt “bank run”, hvor et større antall kunder ønsker å ta ut sine innskudd hvor altså bare 10% av totalen vil være tilgjengelig. Skjer en “bank run” mot en enkeltstående bank pga. manglende tillit til banken, kan denne banken balansere uttakene med tilsvarende lån fra sentralbanken. Ved en “bank run” mot flere banker, f.eks. pga sviktende tillit til banksystemet, vil hele systemet i seg selv stå i fare for å kollapse.

“If people understood the rank injustice of our money and banking system, there would be a revolution before morning!” President Andrew Jackson.

Sentralbanksystemet betinger hurtigere og hurtigere (eksponentiell) økonomisk vekst siden bare tilførsel av nye penger (ny gjeld) kan betjene den allerede eksisterende gjelden (pengemengden i samfunnet). Den nødvendige veksten sørger myndighetene for ved å gi sentralbanken mandat til å korrigere styringsrenten (renten bankene betaler) slik at det årlige inflasjonsmålet (inflasjon kalles feilaktig prisvekst, men er per definisjon økning i pengemengde) på 2,5% innfries. Styringsrenten danner grunnlaget for bankenes utlånsrente som igjen avgjør hvorvidt befolkningen ønsker å ta opp ny gjeld eller ikke. I prisutviklingsstatistikken (som helst skal vise 2,5% prisvekst) som Norges Bank regulerer sin styringsrente etter regnes imidlertid ikke eiendomspriser inn. Med den prisutviklingen vi har hatt i boligmarkedet (eiendomsboble) de siste årene, og med den betydning som dette har hatt for folks økonomi, så er det faktum at eiendomsprisene ikke regnes med i inflasjonsstatistikken" ganske enkelt en bevisst måte å føre befolkningen bak lyset på. Vi skal forledes til å tro at prisveksten har vært moderat mens den egentlig har vært formidabel.

Når utlånsveksten på global basis nå har stoppet opp, og ingen nye bobler er i emning, betyr det at “spillet er over”. Finanskrisen vi opplever er ganske enkelt den globale økonomien som nå ubønnhørlig trekker seg tilbake grunnet manglende tilførsel av ny kapital (gjeld). At befolkningen ikke lenger ønsker å øke sin egen gjeld, og dermed sørge for vekst i økonomien, har ført til at de ulike lands myndigheter nå har tatt skjeen i egen hånd. Via en respirator, i form av redningspakker og markedsmanipulasjon, holdes den dødsdømte økonomien i live for vår regning. Hvis befolkningen ikke selv ønsker å låne mer så gjør nå myndighetene dette på vegne av oss.

Sentralbanksystemet medfører en situasjon med knapphet på penger. Uansett hvor mye penger vi som samfunn har, så skylder vi tilsvarende mengde pluss renter. I situasjoner med knapphet er det de mest kyniske, egoistiske og minst medmenneskelige individene som klarer seg best, kort sagt de med sosiopatiske/psykopatiske trekk. Disse har ingen empati og sover like godt uansett hvilken
elendighet de påfører andre. Organisasjoner, konsern etc. er topptunge av mennesker med disse egenskapene da det er disse menneskene som skaper de beste resultatene. Vårt kyniske sentralbankstyrte pengeregime er hver dag med på å øke avstanden mellom fattig og rik, og er en direkte årsak til sult, nød, krig og annen elendighet vi opplever i verden. Profitt, makt og kontroll over ressursene går kynisk på bekostning av alle viktige og myke verdier i samfunnet.

Les denne artikkelen i pdf – format HER

KILDE

– Kan tape hele oljefondet

  • Økonomiprofessor Michael Hudson gir full støtte til LOs krav om et statlig eierkapitalfond. – Oljepengene må investeres strategisk før de er tapt for alltid, sier han. *
    “Økonomene har en eneste hensikt med det de driver med – å ta pengene deres. Det er den måten de tjener penger på. Norges tap er økonomenes gevinst. Norge kan tape hele oljefondets beholdning på over 500 milliarder dollar hvis dere fortsetter slik.”

Hvem tror du har kontrollen over Oljefondet og de vel 3000 milliardene som angivelig skal være der? I virkeligheten? Neppe dagens politikere. De opererer innenfor en kontekst for nasjonal styring som ble lagt av Stalin i 1945. Her falt ingen Berlin-mur.

Amerikansk professor ut mot oljefondet
Norges sløser bort nasjonalformuen med dagens styring av Oljefondet, mener økonomiprofessor Michael Hudson.

Norulv Øvrebotten

Norulv Øvrebotten (født 22. april 1955) er tidligere forsvarspolitiker, pressemann og næringslivsleder fra Botnane i Bremanger, Sogn og Fjordane. Han var politisk rådgiver for forsvarsminister Johan Jørgen Holst (1986–88) og leder av en rekke offentlige utvalg, blant annet Vassdalen-utvalget, som vurderte Forsvarets informasjonsberedskap etter skredulykken i 1986.

Vist 182 ganger. Følges av 1 person.
Annonse