Viser arkivet for stikkord assyrerne

NORRØNAFOLKET I OPPHAV OG VANDRING av KRISTEN DØSSLAND (2)

Hvem var egentlig vikingene? Hvem var norrønafolket? Hvor kom de fra?Kan historien om det hedenske folkeferd i Norden rett og slett være feilaktig?Hvor blev de av, Guds utvalgte folk,ble de igjen i Israel eller utvandret de til øyene i Norden? Er Norge Israel?Og hvorfor ville ”noen”, i så fall ha interesse av å fuske med kildene? For å holde oss uvitende om vår fortid? Og hvem er så ”noen”?

«The National Message» heter et engelsk tidsskrift som stadig skriver om dette emnet. Her hos oss er ingeniør Albert Hiorth en ivrig talsmann for den samme oppfatning ut fra et bibelsk syn.Nordiske historikere har ikke tidligere forsøkt å etterprøve noen semittisk innvandring i Skandinavia. I våre dager arbeider de helst med arkeologiske og historiske problemer innenfor Nordens grenser.

Men professorene P.A Munch, Sophus Bugge og N.M. Petersen så i hvert fall den store sammenhengen mellom de eldste nordiske folk og Østerland. Alle disse tre lærde var enige om at vi stammer fra goterne, som igjen er beslektet med eller identiske med skytherne. Men de skythiske folks opprinnelse har alltid vært noe av en gåte.

De språkhistoriske problemer i forbindelse med teorien om en semittisk innvandring til Norden, skal vi siden komme nærmere inn på. Men det kan også reises et par kritiske spørsmål av antropologisk art, som vi vil behandle til innledning: Hvordan kan noen få titusener israelitter forgrene seg utover Europa og bli til flere store folk? Og hvordan kan vår «blonde nordiske rase» være av semittisk herkomst?

Hva det første spørsmål angår, kan en henvise til den parallell som vi har i de senere «adspredte» jøder av Juda ætt. Selv de som har levd så isolert blant de andre folk, er da blitt til atskillige millioner i Europa. Langt flere ætlinger kan vi vente etter 10-stammefolket, som til dels ble sterkt oppblandet med «ariske» folk, slik at Israels-slektene egentlig utgjorde en kulturbærende elite. Ellers må en huske på at nataliteten (fødselshyppigheten) må ha vært overmåte stor hos dette folk, som jo mente at livets «velsignelse» først og fremst består i det å formere seg, å få en tallrik etterslekt.

Betegnende er de kjente velsignelsesord til Abraham, Isak og Jakob i 1 Mosebok, f. eks. 28,14: «Ditt avkom skal bli som støvet på jorden, og du skal utbre deg mot vest og mot øst og mot nord og mot sør, og i deg og ditt avkom skal alle jordens slekter velsignes.» Eller kap. 35 ,11: «Og Gud sa til ham [Jakob]: Jeg er El Shaddai [Gud Den Allmektige]; vær fruktbar og former deg! Et folk, ja en skare av folk skal komme av deg, og konger skal utgå av dine lender.» Vi mener altså at disse løfter virkelig er gått i oppfylling på «Israel etter kjødet», og ikke bare på åndelig vis gjennom kristendommen.

These are the faces of the native people of the middle east. In the trivial % of those who are said to have come to Israel from the Arab nations, look at their faces and tell me what % of those “Jews” from the Arab countries look like Europeans instead of natives of the middle east?kilde

Lenge før araberne invaderte Nord-Afrika bodde berberne (bildet) her. De bodde langs strendene ved Middelhavet. Nå må du opp i avsidesliggende landsbyer i Atlasfjellene, gjerne veiløse områder som gjør det svært vanskelig å nå dem med evangeliet. Men i den tidlige kristne tiden var det en blomstrende kristen virksomhet lands Middelhavets strender. Så kom araberne. De invaderte både landområdet og livene til de som bodde her.

Det er antatt at det bor 25 millioner berbere i området som kalles “Berber-land”, et område med mye fjell kalt Maghreb, som betyr soloppgang på arabisk. Vi snakker om den vestlige delen av Nord-Afrika. Det finnes flere hovedgrupper blant berberne, som har sine særtrekk skapt av geografi, kultur og språk. KILDE

Urbefolkningen i Tunisia er berberne. De antas å være beslektet med søreuropeere, selv om hudfargen ofte er litt mørkere enn vanlig i det sørlige Europa.

I det nordlige Tunisia er det fønisk blod i årene på befolkningen. I mer enn 600 år var Karthago det nordlige Tunisias sterkeste statsdannelse. Et par hundre år f.kr kom romerne. De gav urbefolkningen navnet berbere, som betyr barbarer. De betraktet dem hovedsakelig som slaver. Både Cæsar og Augustus sendte titusenvis av arbeidsledige landarbeidere til Tunisia. Disse ble bønder og farmere, og blandet seg med berberne, med korsfarere og med andre innvandrende folkeslag.

Tunisiere oppfattes derfor i dag som et blandingsfolk, nært beslektet med folk på Sicilia og Malta.KILDE

Han sang høyt og tydelig det de fleste Imazighene (berberne) tenkte.KILDE

De rasemessige innvendinger som kan rettes mot vår teori, har heller ikke noen avgjørende vekt. Påstanden om «ren rase» hos de germanske folk har som kjent ingen vitenskapelig verdi. Innenfor samme folk finnes det mennesketyper med helt ulike antropologiske kjennemerker. Folkene har vandret og blandet blod. Theobald Fischer, en av de beste kjennere av middelhavslandenes folk, skriver om gallafolket i Etiopia og berberne i Nord-Afrika, som ikke har mørkere hudfarge enn vanlige sør-europeere, og ikke sjelden har blondt hår og blå øyne: «Om vi kledde en av disse bøndene som en tysk bonde, ville ingen tvile på at han var det.» Heller ikke i Skandinavia er den «nordiske» typen enerådende. Den dag i dag kan en støte på mennesker som etter sitt rasepreg er svært lite ariske å se til. Dessuten er det ikke sikkert at de gamle israelitter av 10-stammefolket hadde samme utseende som den typen vi kjenner i dag.

Det er altså ingen ting i veien for at det flere hundre år f.Kr. kan ha gått en israelittisk strøm til norden. Senere er disse folk blitt trengt til side av nye, arisk-talende innvandrere, som dog også hadde israelittisk blod i sine årer.

Below are the faces of kids who are natives of the middle east. They are not Negroes, they have straight hair and they are not Anglo Saxons. You will not see plane loads of natives of the middle east get off the planes.

De er alle sammen kommet fra den samme «folkegryte» i For-Asia. Det var nettopp til de «ariske», medo-persiske land mange av nord-Israel ble ført da assyrerne bortførte dem.
Både bibelen og profanhistorien forteller om deportering av titusener israelitter til Medias byer eller trakter omkring Det kaspiske hav. Men hvor ble det av disse stammene? gikk de til grunne i assyrisk utlegd, prisgitt en nådeløs fiende som ville utslette dem? Det er underlig at Bibelen forteller inngående om Juda og en del av Benjamins stamme, hvordan de ble ført til Babylonia, ble utfridd og kom heim igjen, og hvordan de bygde opp det nye jødiske samfunn. Men om de 10 stammene er det fullstendig taushet. Nei ikke fullstendig! det finnes i hverfall en beretning som gir historiske opplysninger om deres videre skjebne, nemlig i Esra-apokalypsen (4 Esra). Det er så vidt vi vet den eneste etterretning om hvor det ble av dem. Men den åpner riktignok store perspektiver for videre granskinger.

Vi vil nå prøve å gi svar på det spørsmålet som aldri før har vært undersøkt for nordens vedkommende: Finnes her spor etter gammel israelittisk innvandring? Og hva slags kultur førte disse landnåmsmennene med seg? først må vi da gi en fremstilling av Israels bortføring og vandring til Europa. Deretter skal vi trekke fram alt det vi mener kan kaste lys over opphavet til Norrønafolket — fra språkminner, mytologi og saga.

Bortføringen av Israel
I det 9. århundre f. Kr. trådte assyrernes rike ved Tigris fram som den sterkeste militærmakt i Vest-asia. Assyrerne var en semittisk folkestamme, som i tidens løp hadde mottatt tilsig fra ymse andre folk. Sumererne hadde i sin tid oversvømmet landet. Kanskje var det de som førte med seg dyrkelsen av guden Assur (Asjur), som ble lokalgud for byen av samme navn. Assur er i slekt med den babyloniske kjærlighetsgudinnen Astarte (Isjtar) og en brodergud til den egyptiske Osiris, på samme tid dødsgud og fruktbarhetsgud. Vi merker oss grunnstammen As- i dette semittiske gudsnavn. Det skal vi siden møte igjen som et viktig kjennemerke på nærstående folks vandringer.
Om assyrerne som folketype skriver kulturhistorikeren Egon Friedell: «Assyrerne skal være i nær slekt med akkadene og talte i alle fall bare en dialekt av nord-babylonsk. Men ifølge sin ytre habitus er assyrerne umiskjennelig semittiske eller nøyaktigere «jødiske» typer. Slik vi ser dem på bilder som er bevart, ligner de nesten til forveksling en «fin jøde» fra fin de siecle (århundreskiftet) med sitt lange, velpleide helskjegg, sitt krusete, blåsorte hår, sine tette, mørke øyenbryn, sine kjøttfulle leber og sin dristig krummede nese. Bare flosshatten og gull-lorgnetten mangler. Men denne «jødiske» typen er igjen den samme som etnologene kaller armensk. Men armenierne gjelder igjen for indogermaner, uten at vi dog her skal la det gå unevnt at det ser ut som armeniernes opprinnelse går lenger tilbake, nemlig til hetittene. De tallrike folk som har spredt seg utover Lilleasia som erobrere, greide aldri å viske ut de gamle folkeslags rasetegn.»

Below is another load of European “Jews” who are pouring in by hundreds of thousands to displace the native people of the middle east. No Israelite of the old testament looked like these Anglo Saxon until after the invasion of the Europeans. Note every Israelite of the bible was a native of the middle east who were nothing more than a composite of Hittites, Havites, Moabites, Midianites, Canaanites, Syrians, Chaldeans, Philistines, Jebusites.. ARABS and yet over 90% of all those in the land claiming to be their descendants are Anglo Saxons.

These school girls are Iraqi kids. The Syrians, Zideons, Canaanites, Moabites, Jebusites, Philistines … Every Arab native of the middle east came from the people of Iraq … and every Israelite was a descendant of the Arabs who came from the people of Iraq.

Omkring år 900 f.Kr. begynte assyrerne sin ekspansjon mot vest, ledet av mektige erobrerkonger. Assurnarsipal begynte angrepene på arameerne i nord-Syria, og hans sønn Salmanassar III, gikk mot Damaskus. I disse langvarige krigene mellom assyrer og arameer ble også Israel og Juda blandet inn, først og fremst Nordriket; og israelittenes kraft ble i høy grad svekket. Indre uroligheter virket i samme retning, og etter en kort oppgangstid under Jeroboam II, ble de nordlige stammer snart fullstendig avhengig av assyrerne. Landet måtte betale en urimelig stor tributt til assyrerkongen Tiglat-Pileser. En ny koalisjon mellom Israel og Damaskus nyttet lite. Tiglat-Pileser inntok Damaskus og gjorde helt slutt på dets makt. Israelittene innså ennå ikke det nytteløse i å kjempe mot en overmektig fiende. De håpet på hjelp fra Egypt. Men i 722 bukket også de under. Etter en lang beleiring ble hovedstaden Samaria tatt av kong Sargon II, og landet ble gjort til assyrisk provins.

For å uskadeliggjøre de undertvungne folk, deporterte seierherren dem og lot dem bosette seg i andre deler av det assyriske rike. «Disse folkeflytninger var assyrernes endelige svar på det påtrengende spørsmål om hvorledes de vidstrakte erobrede områder skulde bli styrt. Tidligere assyriske konger hadde ført de overvundne hærer bort som fanger, men Tiglat-Pileser hadde begynt en likefrem ombytning av hele folk. Denne politikk tjente sikkert sitt umiddelbare formål: å holde de undertvungne provinser i ro. Men som varig regjeringsmetode måtte den slå feil, fordi den syndet mot alle samfunnsøkonomiske lover.»¹

Når en vet hvor grundig disse folkeflytningene ble satt i verk, og motivene som lå bak, er det sannsynlig at en vesentlig del av israelittene med kvinner og barn ble bortført. Etter Sargons egen oppgave var tallet på de deporterte 27 290. I steden for Israels barn, ble kolonister fra Babylonia og andre trakter ført til byene i Samaria. Fra disse stammer de senere samaritaner.

De deporterte israelitter fikk bosette seg i Assyria og Media. Bibelen nevner byen Halah, provinsen gosan ved Elva habor, og Medias byer (2 kong 17.6). Dermed forsvinner Israels 10 stammer i historiens mørke — ca. 130 år før Juda stamme måtte i trældom til Babylonia. Det gikk som profeten Hoseas hadde forutsagt: Israel ble fra nå av «ikke mitt folk» (Lo-ammi), Hos 1,9.
En kunne tro at de 10 stammene gikk til grunne, og at Juda ble den eneste som førte Jahve-folkets nasjonale og religiøse ideer videre. Men i det mørke som omgir Israelfolkets videre skjebne, kan den merkelige beretningen i 4 Esra 13,40–45 sette oss på sporet etter dem. Foruten den kanoniske Esra-boken og Nehemias’ bok (også regnet som 2 Esra), har vi to apokryfe Esrabøker. Den ene av dem er beslektet med den kanoniske. Men 4 Esra inneholder vesentlig visjoner, og hører altså til den apokalyptiske litteratur. Den er ikke bevart i hebraiske grunntekst, men i en latinsk, en syrisk og en etiopisk

Engelsk tekst med bilder er hentet herifra
Bruk oversettelse program gra google her

kilde

Bibelen på nett her

NORRØNAFOLKET I OPPHAV OG VANDRING av KRISTEN DØSSLAND (1)her
Les også Norrønafolkets identitet

I Johannes Åpenbaring 2.9 sies det. Rev 2:9 : ”Jeg vet også om blasfemien fra dem som kaller seg jøder, men ikke er det. For de er Satans Synagoge.”Se filmen:The Khazarian Conspiracy , Part 1 of 12

The Khazarian Supremacy 1/13 falske jøder
Ekte bilder av blonde folk bosatt i Asia
Er Jens en falsk Jøde…………
Er Stoltenberg jøde?
“Dette Tyske, Polske og Askenazi Jødiske etternavn STOLTENBERG er den yrkesmessige betegelsen for en snekker. Navnet kommer fra det Gamle Polske ordet STOLARZ …”

Arabiske jøder ikke falske
Iranere ikke ariske

kart over europa der lyse fins